Tidslinje: Historien om Ymber
Selskapet stiftes
Troms Fylkes Kraftforsyning hadde ansvaret for gjennomføringen av første byggetrinn ved Sikkajokk kraftanlegg. Men allerede i 1947 ble det snakk om å stifte et eget kraftselskap i Nord-Troms.
Fylkestinget vedtok da at Troms fylke sammen med Kåfjord, Nordreisa og Skjervøy kommune skulle stifte selskapet Nord-Troms Kraftselskap A/S og avtalen ble undertegnet i juni samme år. Men Vassdragsvesenet ville det annerledes, og saken ble utsatt.
Først i 1949 ble selskapet formelt stiftet. Partene bestemte da at forretningskontoret skulle ligge i Nordreisa, og de satte aksjekapitalen til 10 000 kroner fordelt på 20 aksjer. Stifterne kjøpte en fjerdedel av aksjene hver.
Styret skulle bestå av 11 representanter: en fra fylket, tre fra hver av kommunene pluss driftsbestyreren. Overingeniør Hans Petter Bryn ble valgt til lagets første styreformann, og Peter Haugen ble ansatt som første driftsbestyrer
Tillatelse til å regulere Sikkajokkvassdraget
Nord Troms Kraftlag tillatelse til å regulere Sikkajokkvassdraget gjennom en kongelig resolusjon. I juni ble anlegget overdratt fra staten til Nord Troms Kraftlag. Ved overdragelsen var det allerede brukt 5,14 millioner kroner på anlegget, og 70 950 kroner gjensto før det var ferdig. Anlegget var finansiert hovedsakelig gjennom statsstøtte (3 mill. kroner), lån (1,86 mill. kroner) og distriktsbidrag (150 000 kroner). Sikkajokk hadde da en årsproduksjon på 9,44 GWh, og nedslagsfeltet var på 12,7 kvadratkilometer.
NVE krevde at Nord Troms Kraftlag skulle stille med 150 000 kroner i distriktsbidrag, altså en delfinansiering av byggeomkostningene til anlegget ved Sikkajokk. Kraftlaget regnet ikke med at de kunne hente mer midler hos kommunene, som allerede hadde kjøpt aksjer for 2500 kroner hver. Etter at aksjekapitalen og verdien av anlegget var trukket fra, kom kraftlaget fram til at de trengte et lån på 126 000 kroner. Dette fikk de i Tromsø Forretningsbank, mot at pengesterke privatpersoner fra distriktet stilte som kausjonister.
Løpetiden var 2-3 år, og lånet skulle tilbakebetales så snart bedriften fikk inn tilknytningsavgift fra abonnentene. Denne avgiften ble satt til 200 kroner i kontanter og 112,50 kroner i arbeidsinnsats, noe som til sammen skulle gi kraftlaget en inntekt på 82 000 kroner i første byggetrinn. Andre byggetrinn skulle gi en inntekt på 165 000 kroner. Abonnentene mente selvfølgelig at avgiften var alt for høy, men samtidig ønsket alle seg elektrisk strøm så raskt som mulig. Hele familien, også barna, var med i egenarbeidet med bygging av linjene.
Godkjenning og byggestart for Kildalvassdraget
Strømforbruket økte raskere enn forventet, og det ble raskt klart at Sikkajokk ikke kunne dekke kundenes behov. Flere alternativer til utbygging ble lagt frem. Når distriktet endelig hadde fått en viss strømdekning, ønsket man å unngå en for streng rasjonering. Guollas, Saraelva, Skardalselva, Kvænangsvassdragene og Bæssejokk ble forkastet, og kraftlaget satset til slutt på å bygge et anlegg i Kildalen.
Generalforsamlingen vedtok å ta opp et lån på 7,5 millioner kroner for å starte første byggetrinn i Kildalen. Samtidig skulle beregninger for en utbygging av Guollasvassdraget gjøres ferdig, i tilfelle området skulle få bruk for nok et kraftverk. Kåfjord kommune ble nedstemt på forslaget om at Guollas skulle bygges ut først.
Planlegginga av Kildalvassdraget tok til i 1956, og den endelige godkjenningen og byggestarten kom i 1957. Kraftverket kunne ikke utnytte noe naturlig basseng, så man demmet opp elva og laget en kunstig innsjø i dalen. Demningen ble 250 meter lang og 22 meter høy, og skapte en innsjø med 10 millioner kubikkmeter vann. Dette ble ledet til kraftverket gjennom en 1600 meter lang tunnel. Dårlige grunnforhold gjorde arbeidet vanskeligere enn man hadde forutsett, og man måtte fylle store bergsprekker for å få et sterkere fundament.
Men i september 1959 var anlegget klart for prøvekjøring. Kundene hadde til da periodevis måttet tåle strømutkobling i 19 av døgnets 24 timer.
Endelig skulle det bli nok strøm i Nord-Troms.
Anlegget i Kildalen ble utvidet i 1971, da Kildalen 2 ble ferdigstilt. Det var høyst nødvendig. Forbruket av strøm i området hadde økt enormt, fra 9 GWh i 1960 til 105 GWh i 1974. Anlegget fikk da en samlet årsproduksjon på 33 GWh, og har et nedslagsfelt på 165 kvadratkilometer. Med større kapasitet kunne også dekningsområdet til Nord Troms Kraftlag utvides.
På slutten av femtitallet dro kraftlaget på befaring til Spildra, Skorpa, Nøklan, Reinfjorden, Olderfjorden og Seglvik. Bergsfjord Kraftlag AL, som dekket deler av Loppa kommune ble oppløst. Verdiene og abonnentene ble overført til Nord Troms Kraftlag i 1970. Nord Troms Kraftlag overtok da hele Bergsfjord kraftverk, som hadde en årsproduksjon på 1,98 GWh.
Kautokeino, Kvænangen og Loppa kommuner medeiere i Nord Troms Kraftlag.
Disse kommunene fikk da et medlem hver i kraftlagets styre. Det ble først bestemt at selskapet etter sammenslåingen skulle hete Nord Troms og Kautokeino Kraftlag A/S. Men navneendringen ville kostet om lag en million kroner, så man ombestemte seg. Navnet ble som før, og i stedet utvidet Nord Troms Kraftlag aksjekapitalen. Kautokeino tegnet aksjer for 10 000 kroner, mens Kvænangen og Loppa tegnet for 5000 kroner hver. Den samlede aksjekapitalen ble dermed 60 000 kroner fordelt på 120 aksjer.
Kautokeino hadde tidligere skaffet seg elektrisk kraft på forskjellig vis. Fra 1930-årene var flere private aggregater i drift, og i 1946 ble Kautokeino lyslag stiftet med sogneprest Harr som formann. Lyslaget kjøpte et gammelt aggregat som ga 80 kW. En gummikabellinje forsynte bygda med strøm. Den lokale revyen fortalte i ei vise at aggregatet hadde bedre lys enn måneskinnet. Men aggregatene hadde av forskjellige årsaker ofte driftsstans, og befolkningen trengte en større og sikrere kraftkilde. Byggingen av Cabardasjokka kraftverk startet derfor i 1952. Samtidig ble det satt opp ei kraftlinje til Kautokeino tettsted. Høsten 1953 var anlegget klart til drift, og det hadde en årsproduksjon på 0,77 GWh. Allerede den første vinteren ble det knapt med strøm fra det nye kraftverket. Vannet i elveleiet fra Stuorajavri til inntaksdammen frøs, og abonnentene måtte spare på både lys og varme. Strømtilførselen var bare koblet på mellom klokka 06.00 og 24.00. Om natta måtte folk klare seg på annet vis. Anlegget i Cabardasjokka hadde helårsdrift fra 1. oktober 1953. Strømmengden ble likevel for liten, og fra 1965 kjøpte Kautokeino Kraftlag strøm av Nord Troms Kraftlag.
Bergsfjord kraftstasjon
Bergsfjord kraftstasjon var i perioder på nittitallet ute av drift på grunn av arbeid på rørgaten. Av den 620 meter lange rørgaten var 450 meter laget av tre. Denne delen ble i 1994 og 1995 skiftet ut med glassfiberrør. Resten av rørgaten ble skiftet ut med stålrør i 1997 og 1999. Ved Kildalen kraftverk er det montert nye bunntappeluker.
Nord Troms Kraftlag arbeider kontinuerlig med å oppgradere transformatorstasjoner og kraftverk. Gjennom stadige oppgraderinger og moderniseringer ønsker kraftlaget å gi kundene en stadig sikrere strømforsyning.
